GPS ved demens – klokke, armbånd eller alarm? | MiniFinder

Ifølge den svenske Socialstyrelsen lever rundt 150 000 mennesker i Sverige med en demenssykdom. For mange pårørende er frykten for at en av deres nærmeste skal gå seg bort, en av de største bekymringene i hverdagen. En GPS-enhet kan gi økt trygghet uten å begrense personens frihet til å gå ut på egen hånd. Men den hjelper bare hvis personen faktisk har den med seg. Derfor er valget mellom klokke, armbånd og bærbar trygghetsalarm minst like viktig som hvilke funksjoner enheten har.

Hvilke funksjoner bør en GPS-enhet for personer med demens ha?

Uansett hvilken type enhet du velger, er det noen funksjoner som kan gjøre hverdagen betydelig tryggere. Med sanntidsposisjonering kan du se i appen hvor personen befinner seg, slik at du kan hjelpe vedkommende med å finne veien hjem eller dra ut for å møte personen. Trygghetssoner varsler deg dersom personen beveger seg utenfor et område dere har definert på forhånd, for eksempel rundt hjemmet eller langs den vanlige turruten.

En SOS-knapp sender alarm til utvalgte kontakter, mens en innebygd samtalefunksjon gjør det mulig å snakke med pårørende uten å ha med seg en mobiltelefon. Automatisk fallalarm kan også varsle dersom personen faller og ikke klarer å trykke på alarmknappen selv. Les mer om våre løsninger for mobile trygghetsalarmer.

Klokke, armbånd eller bærbar trygghetsalarm?

En GPS-trygghetsklokke ser ut som en vanlig armbåndsklokke og bæres på håndleddet. For en person som er vant til å bruke klokke, kan dette føles som et naturlig valg. Slike klokker har ofte SOS-knapp, fallalarm, samtalefunksjon og trygghetssoner. Enkelte modeller har også påminnelser om medisiner og bruker Wi-Fi og Bluetooth for å gi mer nøyaktig posisjonering innendørs.

En trygghetsalarm i armbåndsformat bæres også rundt håndleddet, men er gjerne enklere enn en trygghetsklokke. Den passer for personer som ønsker de viktigste funksjonene, som SOS-knapp, fallalarm og samtalefunksjon, i en enkel og brukervennlig enhet.

En bærbar trygghetsalarm er liten og kan festes til nøkkelknippet, bæres rundt halsen, festes i beltet eller legges i vesken. Den kan være et godt alternativ for personer som ikke ønsker å ha noe rundt håndleddet, men som alltid tar med seg nøklene når de går ut. Ulempen er at alarmen også kan bli liggende hjemme dersom nøklene blir glemt.

Det finnes også GPS-såler og små GPS-enheter som kan sys inn i klær. Disse er diskrete, men fungerer bare når personen bruker akkurat de skoene eller klærne som enheten er festet til.

Velg ut fra vaner, ikke bare funksjoner

Den beste GPS-enheten er den personen faktisk bruker eller har med seg hver dag. Begynn derfor med å tenke over hva vedkommende allerede er vant til å ha med seg. En person som alltid har brukt armbåndsklokke, vil kanskje lettere venne seg til en trygghetsklokke. For en som aldri går hjemmefra uten nøklene, kan en trygghetsalarm på nøkkelknippet være et bedre alternativ.

Det er også viktig å etablere en fast rutine for lading, for eksempel hver kveld før leggetid, og avtale hvem som skal minne personen på det. Start med å definere trygghetssoner som er store nok til å unngå unødvendige varsler, og legg til flere pårørende som alarmmottakere. Flere personer kan kobles til samme enhet, slik at det er større sjanse for at noen kan svare når en alarm utløses.

Det er de pårørende som bruker appen. Personen med demens trenger bare å ha alarmen på seg eller med seg. Mange opplever at det er enklere å ta i bruk et slikt hjelpemiddel tidlig i sykdomsforløpet, mens personen fortsatt kan være med på å velge en løsning som passer.

Samtykke og personvern

En GPS-enhet skal aldri brukes som et middel til å kontrollere noen. Ifølge det svenske kompetansesenteret Svenskt Demenscentrum finnes det ikke lovhjemmel for bruk av tvang eller begrensende tiltak i helse- og omsorgstjenester for personer med demens i Sverige. Pårørende kan heller ikke samtykke til slike tiltak på vegne av personen mot vedkommendes vilje.

Snakk derfor med personen om hvorfor dere ønsker å bruke en GPS-enhet, og hvem som skal kunne se posisjonen. Bli enige om at formålet er å kunne finne og hjelpe vedkommende ved behov, ikke å følge med på hvert eneste skritt.