Handlekurv



Servicebiler og varebiler brukes ofte på en annen måte enn vanlige firmabiler. I løpet av én arbeidsdag kan flere teknikere, montører eller andre ansatte bruke det samme kjøretøyet til kjøring mellom kunder, arbeidssteder og ulike oppdrag. Det kan gjøre det vanskelig å fastslå i ettertid hvem som kjørte bilen, hvor turen gikk og hva formålet med kjøringen var.
En kjørebok gir tydelig dokumentasjon på hvordan kjøretøyet brukes, og gjør det enklere å skille yrkeskjøring fra eventuell privat kjøring. Selv om det ikke finnes noe generelt lovkrav om at bedrifter i Sverige må føre kjørebok, er den et viktig dokumentasjonsgrunnlag dersom den svenske skattemyndigheten Skatteverket vil kontrollere hvordan et firmakjøretøy har blitt brukt.
Det finnes ikke noe generelt lovkrav i Sverige om at en bedrift må føre kjørebok for servicebilene sine. Bedriften må likevel kunne dokumentere hvordan bilen har blitt brukt dersom det oppstår spørsmål om privat kjøring og skattepliktig bilfordel.
Hvis dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig, kan det være vanskelig å vise hvilke turer som har vært yrkeskjøring, og hvilke som eventuelt har vært private. Ved en kontroll kan dette påvirke Skatteverkets vurdering av om bilen har vært tilgjengelig for den ansattes private bruk, og dermed om det foreligger en skattepliktig bilfordel.
En kjørebok er derfor en viktig måte å dokumentere bilens faktiske bruk på og redusere risikoen for uklarheter i ettertid.
En servicebil kan brukes av flere ansatte og ha mange kortere turer i løpet av en arbeidsdag. Det skiller seg fra en firmabil som disponeres av én ansatt, som selv har oversikt over alle turene med bilen.
Jo flere sjåfører og turer det er, desto vanskeligere blir det å rekonstruere bruken i ettertid. Uten løpende dokumentasjon kan det for eksempel være vanskelig å huske hvem som kjørte til en bestemt kunde, eller hvorfor bilen befant seg på et bestemt sted.
Etter svenske skatteregler kan et firmakjøretøy brukes privat i svært begrenset omfang uten at det oppstår en skattepliktig bilfordel. Grensen er maksimalt ti private kjøreturer og totalt maksimalt 1 000 kilometer i løpet av et år. For å kunne dokumentere at den private bruken faktisk har holdt seg innenfor disse grensene, er det nødvendig med et tydelig underlag.
En kjørebok bør inneholde nok informasjon til at det er mulig å se hvordan bilen har blitt brukt. Bilens registreringsnummer bør fremgå sammen med datoen for turen og kilometerstanden ved start og slutt.
Det bør også fremgå hvor turen startet og endte, samt hva formålet med kjøringen var, for eksempel et kundebesøk, en levering eller et bestemt serviceoppdrag. Hvis bilen brukes av flere personer, er det også viktig å registrere hvem som kjørte kjøretøyet.
Kjøreboken bør føres fortløpende. Hvis mange turer skal rekonstrueres lenge etterpå, øker risikoen for feil og manglende opplysninger. Dokumentasjonen bør også oppbevares slik at den er tilgjengelig dersom den etterspørres ved en senere kontroll.
En kjørebok kan føres manuelt med papir og penn eller i et digitalt dokument. For en servicebil med mange turer og flere sjåfører kan dette imidlertid innebære mye administrasjon. En sjåfør kan glemme å registrere en tur, føre feil kilometerstand eller unnlate å dokumentere formålet med kjøringen.
Et alternativ er en elektronisk kjørebok som automatisk registrerer informasjon om turene. Ved hjelp av GPS kan blant annet kjørelengde, tid og posisjon registreres uten at sjåføren trenger å dokumentere hver enkelt tur manuelt.
Det gjør det enklere å få en konsekvent dokumentasjon av hvordan bedriftens servicebiler brukes. Dette er særlig nyttig i virksomheter der kjøretøyene er mye i bruk og deles mellom flere ansatte.
En velfungerende kjørebok handler derfor ikke bare om å ha dokumentasjonen på plass ved en eventuell kontroll. Den gir også bedriften bedre oversikt, reduserer den manuelle administrasjonen og gjør det enklere å se i ettertid hvordan hver enkelt servicebil har blitt brukt.

Besøk vår kontaktside.