Handlekurv

Delsum: 2 949 kr








Alenearbeid er vanlig i mange bransjer, selv om det ikke alltid oppfattes slik. Det kan gjelde hjemmetjenesten på hjemmebesøk, vaktmestere i tomme bygg, teknikere i felt eller butikkansatte som åpner og stenger alene. I slike situasjoner finnes det ingen kollega i nærheten som raskt kan gripe inn dersom noe skjer. Nettopp derfor er spørsmålet om overfallsalarm ved alenearbeid sentralt, både av hensyn til trygghet og juridisk ansvar.
Men hva sier egentlig regelverket?
Arbeidsmiljöverket beskriver alenearbeid som arbeid som utføres i fysisk eller sosial isolasjon. Det betyr at den som arbeider ikke har direkte tilgang til hjelp dersom en ulykke oppstår eller en situasjon blir truende.
Ifølge beskrivelsen kan alenearbeid innebære:
Det er altså ikke bare avstanden som avgjør, men den faktiske muligheten til å få hjelp når det virkelig gjelder. Det er arbeidsgiverens ansvar å undersøke om arbeidet innebærer risiko for helseskade eller ulykker. Dersom risiko finnes, skal den håndteres som en del av det systematiske HMS-arbeidet.
Reglene om alenearbeid og systematisk arbeidsmiljøarbeid er tydelige når det gjelder ansvar. Det er alltid arbeidsgiveren som har hovedansvaret.
Det innebærer at arbeidsgiveren skal:
En sentral del av regelverket er kravet om at hjelp skal kunne tilkalles raskt. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at ansatte har mobiltelefon. Arbeidsgiveren må sikre at det finnes fungerende rutiner og løsninger som gjør at hjelpen kan komme frem i tide.
Dersom risikoen vurderes som alvorlig, kan alenearbeid i enkelte tilfeller måtte omorganiseres eller unngås helt. I andre situasjoner kan tekniske løsninger være et rimelig og effektivt tiltak.
Når man snakker om overfallsalarm, tenker mange på truende situasjoner. Men risikoen ved alenearbeid er bredere enn som så. Et fall i en trapp, en plutselig hjertehendelse eller en ulykke i et teknisk miljø kan få langt mer alvorlige konsekvenser dersom ingen oppdager det som har skjedd.
Det som gjør alenearbeid særlig sårbart, er tidsaspektet. Jo lengre tid det tar før noen blir oppmerksomme på situasjonen, desto større kan konsekvensene bli. Derfor er muligheten til raskt å kunne utløse alarm avgjørende.
Regelverket angir ikke nøyaktig hvilken teknologi som skal brukes, men det er tydelig at hjelp må kunne tilkalles raskt. Et mobilt trygghetslarm eller en personlig alarm blir da en konkret måte å oppfylle kravet på.
Med en overfallsalarm kan medarbeideren enkelt og diskret varsle at noe er galt. I mange tilfeller finnes det også funksjoner som automatisk registrerer fall eller manglende bevegelse. Det innebærer at alarm kan sendes selv om personen ikke selv klarer å trykke på en knapp.
I tillegg til den faktiske sikkerhetsfunksjonen har alarmen også en psykologisk effekt. Å vite at man ikke er helt alene, selv om man arbeider alene, reduserer stress og øker tryggheten. For arbeidsgiveren er det samtidig et tydelig signal om at risiko tas på alvor.
Når man snakker om overfallsalarm alenearbeid regler, handler det i bunn og grunn om ansvar og forebygging. Arbeidsgiveren må kunne dokumentere at risiko er identifisert, vurdert og håndtert. En personlig alarm erstatter ikke en risikovurdering, men kan være en viktig del av tiltakene.
Det avgjørende er at alarmen ikke bare deles ut, men integreres i virksomheten med tydelige rutiner for hvordan alarmer mottas og håndteres. Først da oppfylles både lovens krav og hensikten bak dem.
Å arbeide alene skal ikke bety å være overlatt til seg selv. Med riktig risikovurdering, tydelige rutiner og et mobilt trygghetslarm kan arbeidsgiveren skape et tryggere arbeidsmiljø og oppfylle kravene som stilles.

Besøk vår kontaktside.